Design – et dårlig designet begrep

9. januar 2011

Design blir dessverre ofte forstått som et produkts utseende, en kombinasjon av form og farge. Enda verre er det når man hører «de har fokusert på design, ikke brukervennlighet og funksjonalitet». Da reduseres design til fint utseende øyegodt – eller enda verre, pynt. Et klart tegn på dette er hvordan design brukes som et substantiv: «Jeg har laget designet på produktet» istedenfor «jeg har designet produktet».

Men design er i grunn et estetisk nøytralt begrep. Det gir ingen føringer om hvorvidt noe er pent eller ikke, fordi det egentlig omtaler prosessen bak det å lage noe, enten det er biler, sofaer eller websider. Fra planleggingfase og fram til det skal produseres. Om resultatet er fint eller brukervennlig er ikke noe mål i seg selv, målet er å lage noe som er i tråd med planleggingen – og som kommuniserer etter intensjonene. Dersom noe skal være billig så må det ikke se eksklusivt og dyrt ut – da blir det ikke troverdig.

Tre behov for en klarere definisjon:

• Fokus på innovasjon og design
  Siden det har begynt å gå opp for endel av olje er: 1 – lite miljøvennlig, og 2 – ikke uendelig, blir det fokusert på å komme opp med nye og bedre løsninger for både miljø og framtidig inntekt. Men det må være fryktelig vanskelig å jobbe for noe som er så dårlig definert, og kommuniseres på så uklare premisser.
• Tjenester vs. produkt
  Når man «lager design» framfor «å designe» er design et sluttprodukt som man kan se og oppleve, framfor jobben som er gjort. Designere skyter seg selv i foten ved å være besatt av sluttprodukter og medfølgende prestisje. Ved å gjøre forbrukere og kunder oppmerksomme på prosessen og arbeidet vil de i større grad forstå hva de betaler for. Dette er en jobb, og det å ta betalt er en naturlig del av det. En bedre forståelse av prosessen vil også kunne bedre resultatet.
• Skille fag og amatør
  Det finnes noen kvalitetsstempler som man kan henge på sin designertittel, men det er det. Et dårlig definert designbegrep gjør det bortimot umulig å få til en beskyttet tittel, og gjør at hvem som helst kan kalle seg designer, fra amatøren med tjuvlånt Photoshop til ei fargerik dame i en gardinreklame og til arbeideren med 20 års erfaring. Det gjør det vanskelig for kunder å skille mellom hvem som har kompetanse og ikke.

Hva kan man gjøre?

Språk ikke har noe evig fasit, betydning er veldig mye avhengig av en felles forståelse av ord. Men det er alltid bra å være bevisst på hva man egentlig kommuniserer, og at man setter spørsmålstegn ved visse ord – selv om man bruker dem hver dag, og spesielt moteord. Det gjelder å ha et bevisst forhold til det man driver med. Akkurat hvilke typer arbeid som er inkludert i designprosessen varierer, det er heller ikke ofte at en enkelt person jobber med alt i en prosess – poenget er at det er en prosess.

Hvis man trenger et konkret tips så kan man forsøke å bruke ordet design som beskrevet over, men jeg har ikke noe tro på at man skal flisespikke og kommentere på alt og alle som bruker design som substantiv istedenfor et verb – det vil antakelig spore av enhver samtale om emnet.